Fanamønsteret – en fasinerende historie

Fanamønsteret har lenge vært blant de mest populære strikkemønstrene i Norge. Selve mønsteret har sin opprinnelse i Fana, en flott bydel like utenfor Bergen. Mønsteret ble først brukt som hverdagstrøye for menn.

Den mest kjente Fanatrøya er den stripete i to farger, og de eldste vi har bevart i Norge er fra 1800-tallet. Disse var i en annen fasong og mønster enn kvinnetrøyene.

Kvinnetrøyene var ofte ensfarget og strikket i relieffstrikk, hvor mønsteret ble dannet ved rette og vrange masker.  Fargen på plagget viste om kvinnen var gift eller ugift.

Mannstrøyene var oftest tofarget og glattstrikket, hvorav nederste delen var ensfarget. Denne delen vistes ikke likevel siden trøya ble stappet ned i buksa.

Slike strikketøyer av hjemmespunnet garn var blant de mest dekorative plaggene som ble brukt på bygdene. Noen mannstrøyer fikk navn etter geografiske områder og de mest kjente er Fanatrøya og Setesdalskofta

Korskypert i Osebergfunnet

Når man lager korskypert er diagonalene brukket.

 

Korskypert er påvist i to andre funn bortsett fra Oseberg fra vikingtiden i Norge. Dette var heller ikke vanlig i ute i Europa på denne tiden. Korskypert egner seg veldig godt til tepper som skal rues opp.

Teppene kan identifiseres med Villosa, dette er noen opprullede kapper som ble fremstilt i Mainz på 800 tallet og eksportert til England. Disse er meget fine og ble ofte sent til fremstående personer.

Det opprullede teppet som finnes i Osebergskipet synes å indikere at det er produsert på samme plass som de diagonalvevde tøyene som også finnes i funnet. Dette kan vi se på at de har de samme jarekantene. Mest sannsynligvis er de lokalt vevd.

Tekstilene i Osebergskipet har 7-8 tråder pr cm.

Varpen er meget tynn og høyrespunnet.

Innslaget er svært tykt og løst spunnet. dette går i 4-5 tråder pr cm og er svakt venstrespunnet.

Hulvevde jarekanter er ellers bare konstatert en gang i vikingtidsmateriale fra det øvrige Norge.

Utenfor Norge er det funnet et ekspemplar i Novogrod i Russland samt seks fra Ladoga Staraja.

Det er gode grunner til å tro at dette er en norsk spesialitet fra vikingetiden.

Det finnes også fem andre fragmenter i korskypert fra Oseberg. Disse har noen flere tråder pr cm i de respektive trådsystemene. Dette gjør at man får en meget fin og bløt ull. Tøyet har opprinnelig vært hvitt men er misfarget av at det har ligget sammen med et rødt stoff. Dette er mest sannsynlig innført da det har et meget ekslusivt preg.

 

Jobben med historiske tekstiler

Det å jobbe med historiske tekstiler fra jernalder og tidligere kan være både givende og ikke minst frustrerende.

Givende fordi det faktisk kan si en del om hvordan våre forfedre levde og brukte tekstilene i sitt virke.

Frustrerende fordi det finnes så få fragmenter man kan bygge sine antagelser på. Hvorfor ble ikke alle gravlagt i myr 😉

Jeg bruker en blanding av skriftlige kilder, funn av smykker og gullgubber samt faktisk funn i min jobb med å rekonstruere tekstiler.  Det er en enorm jobb som ofte starter i at jeg sitter og leser en tekst som det står noe om en tekstil i. Så går ferden videre ut til museer osv for å samle inn bevismateriale på at det faktisk har vært sånn.

Et av de mer omdiskuterte tekstilene er de som er laget i silke. Mange arkeologer mener sterkt at det ikke har vært hele plagg av silke fra jernalderen fordi det ikke har vært gjort noe funn. I mitt hode så høres dette veldig merkelig ut. Fra sagaene nevnes hele kjortler av silke flere ganger. Bla ble det skrevet at en skjorte ble hevet på en haug av gaver som en spott til en høvding. Vi vet at vikingene har reist langt og lenger enn langt og har handlet med bla Persia. Hva er sjansen for at det ikke har vært handlet med kinesisk silke på en kaupang?

Det er gjort fragmentfunn i Osebergskipet der silken har vært revet opp og brukt i remser montert på andre stoffer.

Jobben med å rekonstruere tekstiler fortsetter.